Målmerker og utviklinga av lillehammerdialekten

Målmerker og utviklinga av lillehammerdialekten

Læringsmål: Gjøre greie for målmerkene i eget talemål og se på utviklingen av lokalt talemål over tid.

Lillehammerdialekten har en del kjennetegn som skiller den fra nabodialekten, fåbergmålet. Grunnen til dette er blant annet at lillehammerdialekten har flere likhetstrekk med bymålene på Østlandet, mens fåbergmålet i mye større grad ligner på dialektene på flatbygdene. Flatbygdene er områder hvor det det ligger godt til rette for å drive jordbruk, som f.eks. på Toten.

Trykk, personlig pronomen og r istedenfor d

Lillehammerdialekten har mange av de samme kjennetegnene som andre dialekter på Østlandet. For det første har vi trykk på første stavelse i fremmedord, som f.eks. Bannan og avvis.

For det andre har vi egne ord for de personlige pronomena «de» og «dere». Vi sier nemlig «døm» og «dekk». «Døm» for det personlige pronomenet «de» er egentlig ei gammel dativ-form, som er den eneste dativformen som er igjen i lillehammerdialekten. Dativ er i grammatikken en kasus (hendelse) som typisk blir nytta for det indirekte objektet.

For det tredje blir «d» til «r» ved sammentrekning. F.eks. sier vi: «Ska rekk gå».

Nektingsord