Lav valgdeltakelse – en utfordring eller en rett?
I Norge har vi indirekte demokrati; og folket velger representanter som skal styre landet på vegne av dem (Haraldsen mfl. 2016), som for eksempel ved stortingsvalg. Dette privilegiet med allmenn stemmerett, der alle innbyggere har rett til å stemme (NDLA. Ukjent produksjonsår), har vi hatt helt siden 1913 da kvinnene også fikk stemmerett (Hovde mfl. 2016). I hovedsak betyr demokrati folkestyre (Haraldsen mfl. 2016), og blir sett på som noe positivt og som et privilegium av de fleste. Til tross for at befolkningen i Norge er så heldig å ha fritt valg og folkestyre, er det flere grupper i det norske samfunnet som ikke engasjerer seg like mye - som for eksempel de mindre erfarne velgerne. Kan dette være et demokratisk problem? Med utgangspunkt i en undersøkelse utført av Statens sentralbyrå (SSB), skal jeg diskutere om dette er tilfelle.
Jeg valgte å undersøke hvordan alder kan påvirke valgdeltakelse, da med hensyn på aldersgruppene 22-25 år og 40-59 år. For å styrke validiteten i tabellen jeg valgte, har jeg eliminert andre faktorer som spiller inn ved å sette kjønn og utdanning konstante for aldergruppene. Årsaken til at jeg valgt
Ingen tilbakemedlinger enda